Jeg kjenner ikke til så mange webdesignere, hverken i Norge eller internasjonalt. Men jeg følger med i trendene, for å se litt, få noen ideer, observere trendene, og så videre. Men jeg er sikker på at de finnes i Norge – de gode webdesignerne, unge og eldre, noen passive, noen i godt betalte stillinger i større bedrifter.
Ellers så har jeg som motto at en god webdesigner er ikke en som kan mest om webdesign. Den som klarer å lære bort mest om god webdesign er en virkelig mester. Slike er det få av i dette landet og sannsynligvis også i de fleste andre land.
Videre må jeg si at svært mye av det som presenteres på webben er miserabelt, kjedelig, uinteressant. Det skriver jeg ikke for å kritisere, men i håp om at de som skal holde på med webdesign bestreber seg på at også det visuelle skal være best mulig. Leserne/kundene/brukerne er til syvende og sist de som skal være fornøyd med mine kunders websider og de gir stort sett blanke i hva slags kode som ligger under, hvem som er fotograf og hvilket webhotell som hoster sidene. De er ute etter å finne informasjon, bli fristet av bilder, tekst og priser, laste ned musikk, PDF-filer, m.m.
Blant de jeg vet om som praktiserer webdesign i dette landet, er de selvutnevnte webdesignerne mest opptatt av kodens renhet, korrekthet, anerkjennelse av hverandres fagkunnskaper, prosjekter og ikke minst Linux. Altså det motsatte av kundens interesser, som er sluttproduktet, presentasjonen, den visuelle opplevelsen.
Et nettsted er sammenlignbart med en brosjyre i de aller fleste tilfeller. En bedrifts eller forenings brosjyre, som er tilgjengelig på nett konstant og skal fortelle kunden og brukeren mest mulig om det de søker etter. Forskjellen på brosjyren og nettstedet er ikke stor, rent jobbmessig. Har selv satt sammen kataloger, brosjyrer, DM’er og annonser i mange år, før jeg begynte med web og det er mye faglig kompetanse som skal til for å gjøre klar en god brosjyre. Trykkteknisk er krevende, på samme måte som webteknisk. Og noen kollegaer var så opptatt av å tilfredsstille trykkeriene at de nærmest overså den visuelle kvaliteten på brosjyrene.
Man skal være god på koding. Men være enda bedre på det visuelle på nettstedet til kunden, tenke lengre frem enn kunden, helt frem til kundens kunder. Når de er overrasket over et godt sluttprodukt, da nærmer man seg tittelen “god webdesigner”.
Det er målet – også for meg. En dag skal jeg bli en god webdesigner. I mellomtiden skal det utforskes, testes, lekes, feiles, utfordres og testes igjen. Dersom jeg aldri gir opp, kan målet være oppnåelig.