Kreativia er for de kreative innenfor mange kategorier, som designere, forfattere, kunstnere, lydfolk,  fotografer og mange flere kategorier og bør absolutt besøkes. Medlemskap er forøvrig gratis.

Ellers så har jeg som motto at en god webdesigner er ikke en som kan mest om webdesign. Den som klarer å lære bort mest om god webdesign er en virkelig mester. Slike er det få av i dette landet og sannsynligvis også i de fleste andre land.

Videre må jeg si at svært mye av det som presenteres på webben er miserabelt, kjedelig, uinteressant. Det skriver jeg ikke for å kritisere, men i håp om at de som skal holde på med webdesign bestreber seg på at også det visuelle skal være best mulig. Leserne/kundene/brukerne er til syvende og sist de som skal være fornøyd med mine kunders websider og de gir stort sett blanke i hva slags kode som ligger under, hvem som er fotograf og hvilket webhotell som hoster sidene. De er ute etter å finne informasjon, bli fristet av bilder, tekst og priser, laste ned musikk, PDF-filer, m.m.

Blant de jeg vet om som praktiserer webdesign i dette landet, er de selvutnevnte webdesignerne mest opptatt av kodens renhet, korrekthet, anerkjennelse av hverandres fagkunnskaper, prosjekter og ikke minst Linux. Altså det motsatte av kundens interesser, som er sluttproduktet, presentasjonen, den visuelle opplevelsen.

Et nettsted er sammenlignbart med en brosjyre i de aller fleste tilfeller. En bedrifts eller forenings brosjyre, som er tilgjengelig på nett konstant og skal fortelle kunden og brukeren mest mulig om det de søker etter. Forskjellen på brosjyren og nettstedet er ikke stor, rent jobbmessig. Har selv satt sammen kataloger, brosjyrer, DM’er og annonser i mange år, før jeg begynte med web og det er mye faglig kompetanse som skal til for å gjøre klar en god brosjyre. Trykkteknisk er krevende, på samme måte som webteknisk. Og noen kollegaer var så opptatt av å tilfredsstille trykkeriene at de nærmest overså den visuelle kvaliteten på brosjyrene.

Man skal være god på koding. Men være enda bedre på det visuelle på nettstedet til kunden, tenke lengre frem enn kunden, helt frem til kundens kunder. Når de er overrasket over et godt sluttprodukt, da nærmer man seg tittelen “god webdesigner”.

Det er målet – også for meg. En dag skal jeg bli en god webdesigner. I mellomtiden skal det utforskes, testes, lekes, feiles, utfordres og testes igjen. Dersom jeg aldri gir opp, kan målet være oppnåelig.

Jeg er opptatt av å lage webdesign med vekt på selve designen. Ideen er at jeg tror kundens visuelle førsteinntrykk er avgjørende for å etablere interessen hos dine fremtidige kunder. Når interessen er etablert, er du langt på vei til splitter nye kundeforhold.

Så er spørsmålet – hvem skal kundene velge til å lage sitt nettsted? Hva kan tilbyderen, som ikke andre kan? Hva slags utseende er det som passer best til kundens ønsker og behov? Skal nettstedet være statisk eller dynamisk, redigeres av designeren eller av kunden selv? Det er ikke den som kan mest om webdesign som nødvendigvis er den beste å velge. Men den som ser bedriften, foreningen eller personens behov og ønsker tydelig nok og klarer å overføre dette til nettsiden, den er den beste å velge.

Av 20 forskjellige nettsteder jeg er innom daglig, er det kanskje 2 av de som er interessante nok til at enten legger de til i favorittene, eller blir i hvertfall sittende å lese en stund. Resten er bortkastet tid for meg. Det kan virke som de restende 18 webside-utviklerne er opptatt av kodens korrekthet, fremfor deres kunders opplevelse og ønske for nettstedet.

HTML, XHTML, PHP, ASP, FLASH? Alle kodespråk har sine fordeler og ulemper. Eller, ulempene er kanskje ikke tilstede, med fordelene overgår hverandre i fordeler. Og enkelte av dem er nødvendige som sådan for nettstedets funksjoner. Mens andre er renere, enklere eller mer visuelle og levende.

Selv foretrekker jeg XHTML og nå og da litt FLASH. Til CMS-løsninger henter jeg inn ekspertise fra en dyktig tilbyder og overlater all den kodingen til ham. Det samme gjelder FLASH. Ønsker min kunde en ren FLASH-side, skal de selvsagt tilbys dèt og de skal motta et profesjonelt laget FLASH-produkt. Og, det viktigste er ikke bare at kunden skal bli fornøyd. Kunden har ingen grunn til å bli fornøyd før kundens kunder er fornøyd. Det er jo brukerne som ser på og bruker nettstedet.

Men hva er viktigst for leserne, eller de potensielle kundene? Hva er deres opplevelse av nettsiden? Selv opplevde jeg tonnevis av skuffelser over diverse nettsider for bare noen år siden. Å lete etter og finne det jeg var på jakt etter, ble fort til rene prosjekter – hver gang.

Likevel ble jeg alltid mest opptatt av de nettsidene som ga meg noe visuelt og som var lett å navigere seg rundt i. Mens de kompliserte nettsidene ble ignorert. Dette er selvsagt et komplekst tema. Det finnes like mange forskjellige behov, som det finnes lesere. Jeg bestemte meg for å begynne å utforske dette med webdesign og fant ut at det er vrient, utfordrende og svært interessant. Hva slags koding, hva med Flash, skjemaer, funksjoner, osv? Etter litt bestemte jeg meg for at det visuelle er en gate jeg liker meg i og har begitt meg ut i den retningen.

Det skaper selvsagt begrensninger i kundeutvalget, men det erkjenner jeg gledelig. Jeg ønsker ikke å gape over alle slags områder og forville meg inn i en tåke av koder. Egentlig liker jeg ikke så godt selve kodingen. Resultatet er mer interessant, sluttproduktet, presentasjonen.

På verdensbasis finnes det totalt ca. 8 milliarder nettsider, altså omlag 8 000 000 000 nettsider. Jeg blir svett bare av å tenke på å lese gjennom 8 000 sider jeg. Når jeg ser gjennom de sidene som jeg kjenner lokalt, er det kanskje 1 av 20 som er interessant å surfe i. Resten ser ut som de ble opprettet en gang tidlig på 90-tallet og deretter glemt. Koden er kanskje korrekt, men det blir liksom ikke så spennende å se på lengre. Det er litt som å bla i en brosjyre fra samme tidsrom. Faglig sett er brosjyren laget perfekt. Men visuelt er den gått ut på dato for lengst og dermed verdiløs.

Derfor er det viktigere enn noen gang nå å legge vekt på utseendet på nettsider. Moter skifter, trender kommer og går, men grunnstammen kan bestå, som domenet og budskapet. Resten kan endres på kontinuerlig.

Mitt eget nettsted er allerede endret på 6 ganger siden sep. 2005 og kommer nok til å bli endret på flere ganger i årene som kommer.